Det kan høres rart ut i en tekst om fotografering, men en av de beste øvelsene er å la være. Prøv å gå gjennom en hel dag uten å ta et eneste bilde. La telefonen ligge i lommen eller i en skuff. Legg merke til hvor ofte hånden vil ut etter den, og hva det er du vil ta bilde av, og hvorfor akkurat der og da.
Se med øynene først
Når du ikke skal ta bilde, ser du annerledes. Du legger merke til lyset som faller over frokostbordet, skyggene som glir over veggen og et barn som ler på en måte du ikke vil glemme. Du er til stede i stedet for å tenke på hvordan det ser ut på skjermen. Mange opplever at de rett og slett sitter mer i øyeblikket, og at samtalene blir roligere og lengre.
Kanskje du oppdager at noe av det du normalt tar bilde av, egentlig ikke betyr så mye. Andre ganger merker du at det var en ting du savnet å ha bilde av. Begge deler er nyttig. Du lærer hva som virkelig er viktig for deg, og det gjør bildene dine bedre neste gang. Et bilde tatt med hensikt er sjelden dårlig.
Du kan også prøve å huske i stedet for å fotografere. Skriv noen få linjer om dagen på kvelden. Hva var lyset som lå på veien? Hva ble sagt rundt middagsbordet? Slike notater kan være verdt like mye som bilder, og sammen med bilder blir de et fint minne. Barn liker gjerne å tegne det de så, og det kan bli en fin hverdagslig øvelse for hele familien.
Dagen etter tar du kameraet frem igjen med et friskere blikk. Mange oppdager at de går litt tettere på motivet, venter litt lenger og tar færre, men bedre bilder. Du behøver ikke gjøre dette ofte. En dag nå og da er nok til å minne deg på at kameraet er et verktøy, og at det viktigste skjer utenfor skjermen. Det er en god følelse å komme hjem fra en dag der man har vært helt til stede.
